Recension: Karl IXs ”masse”-adling

Kaare Seeberg Sidselrud recenserar Släkt och Hävd (2001:2–3). Festskrift till Pontus Möller.

Genealogiska Föreningen benyttet Släkt och Hävd i 2001:2–3 til et festskrift tilegnet Pontus Möller i anledning hans 80-årsdag den 29. august 2001. Av artiklene i festskriftet er det spesielt to det er vel verdt å merke seg for den interesserte heraldiker.

Jan Raneke tar i sin artikkel ”Beskrivning av medeltidsvapen” opp behovet for en entydig nomenklatur. Blandt hovedpoengene er at de forvirrende begrepene ”(heraldisk) høyre” og ”(heraldisk) venstre” legges vekk for de entydige begrepene dexter og sinister.
Dersom man skal beskrive et våpen, så gjør man det nød-vendige ekstra-arbeidet det måtte medføre å sette seg inn i den eksisterende nomenklatur, istedenfor å benytte egne ad hoc beskrivelser av det foreliggende våpen. Ved å unngå slike snarveier, øker man verdien av det faglige arbeidet og gjør våp-net identifiserbart for enhver som behersker den eksisterende no-menklaturen.
Når dette er sagt, skal det også sies at segl-avtrykk kan være så skadet, fragmenterte eller utydelige at forskjellige forskere lett kan komme til sprikende konklusjoner. Dette er imidlertid ingen unnskyldning for å finne opp begreper på egenhånd – ihvertfall ikke så lenge den heraldiske nomenklatur omfatter det som skal beskrives.

Lars Wikströms artikkel ”Karl IX:s sköldeknektar

Ett sent försök att återuppliva rusttjänsten” er en fremstilling av et interessant fenomen i heraldikken, nemlig ”masse”-adling med identiske våpen.
Karl IXs skjoldknekter skulle alle i prinsipp føre følgende våpen; ”een blå och guul skiöldh fördeelt och ther uthi een försilfret wäpnat arm och på hielmen tu försilfrade wäderhorn och tre Cronor”. Våpnet kunne senere bli gjenstand for våpenforbedringer og fast adelsskap dersom rust-tjenesten ble opprettholdt. Som et siste blaff av den gamle rusttjenesten ble dette ikke en stor tilvekst til adelen, men noen få slekter ble introdusert adel.

Denne typen tildelinger av identiske våpen til mange ubeslektede mottagere er ikke unik, men svært sjelden. Jeg kjenner til to andre tilfeller, men det utelukker ikke andre belegg. De to er adlingen av garderegimentene som støttet tzarina Elisabeths statskupp i Russland og ett tilfelle fra Ungarn under stridigheter med tyrkerne.

 

Kaare Seeberg Sidselrud